Mindset er alt. I alle fall veldig mye.
En ting som jeg har tatt med meg fra idrett/roing, fra mitt «tidligere liv» som leder og konsulent innenfor HR og fra yoga, er at vår mentale innstilling har betydning for hvordan livene våre er/blir.
Det kan høres ut som en floskel, kanskje er det det også, men du får selv bedømme.
En av de vanskeligste, og samtidig svært interessante og givende oppdrag jeg arbeidet med som selvstendig konsulent innenfor HR, var nedbemanningsprosesser. Spesielt nedbemanningsprosesser basert på omorganisering, hvor nye roller tildeles, eller rett og slett det har vært feil person i feil stilling.
Her vil den som er overflødig, som skal nedbemannes, ofte føle at eget glass er halvtomt.
«De har ikke lenger bruk for meg, jeg er udugelig, jeg er ikke flink nok, jeg har feilet.»
Her er det ikke bare å få den berørte til å se at glasset er slett ikke halvtomt. Glasset har vært fylt med feil væske. «Det er ikke i denne jobben du skal være. Så la oss sammen finne ut av hvor du kan få glasset ditt fylt opp».
Når vi sammen fant ut av hvordan fylle glasset med rett innhold og vedkommende var takknemlig for at glasset nå ble fylt med væske som gav fremtidsdrømmer, glede og ro; en ubeskrivelig glede og takknemlighet.
Dette har jeg tatt med meg inn i yoga; hvordan jeg underviser, hvordan jeg selv forholder meg til egenpraksis.
Hvordan kommer glasset inn her?
Jo, f.eks: Når vi arbeider med Bhastrika – blåsebelgen – en pranayama/pusteøvelse. Denne inneholder det å «holde pusten». På Sanskrit kalles dette «Kumbhaka».
Kumbhaka kan gjøres både etter en dyp innpust eller en dyp utpust. For de aller fleste normale mennesker, vil det være naturlig å puste inn, og så holde pusten.
I yoga gjør vi som ting som ikke normale mennesker gjør; blant annet det å holde pusten etter at man har pustet ut. Hvorfor? Det kommer jeg tilbake til en annen gang.
Tilbake til glasset: Hvis man går inn Kumbhaka med en innstilling om: «Dette er jeg så dårlig på; dette klarer jeg ikke» osv., så går det ofte litt skeis.
Derimot: Gå inn i dette med: «Oj, her kan jeg faktisk ta en liten pause og utforske hva som skjer, jeg gjør mitt beste, nå skal jeg være nysgjerrig.» osv.
Forsøk selv. Gjør det til en vane å se at glasset er halvfullt. Bruk gjerne stettglass innimellom; variasjon er fint.
Som min venn Pippi sier: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert! (Oversatt til norsk).
