INNLEDNING.

Yoga Nidra er aller mest kjent som en stille yogapraksis som gir en god hvile.
Den utføres oftest liggende på ryggen, i en yogastilling som heter Shavasana; Dødstille på norsk. Se bilde helt nederst.

En fullverdig Yoga Nidra tar 30 – 60 minutter.
Yoga Nidra kan ikke erstatte en god natts søvn, men den kan blant annet bidra til å friske opp hjernen og avspenne musklene dine. Dette kan igjen føre til at du kan oppleve deg selv som mer opplagt i både kropp og sinn. Se mer nedenfor.

Hos meg møter du versjonen av Yoga Nidra som er mest kjent, i hele verden.
Denne er brakt frem av Swami Satyananda Saraswati. Han gjorde et omfattende arbeid for å bringe frem en praksis som kunne brukes av alle, helt uavhengig av religion, kjønn og erfaring.
Praksisen er basert på en gammel teknikk knyttet til Nyasa (plassering av oppmerksomhet). Han studerte Yoga Nidras innvirkning på vårt nervesystem, systematiserte og strukturerte erfaringene og løftet frem en helhetlig praksis som i dag er kjent som Yoga Nidra.
Dette betyr at den Yoga Nidra som du blir kjent med via meg, er basert på Tradisjonell yoga – i den tantriske yogatradisjonen. Satyananda var en ekte yoga tantriker.
For den historieinteresserte finnes det muligheter til å fordype seg i filosofien og historien for tantra som yogatradisjon.
Det er viktig å merke seg at dette har ikke noe med seksuell praksis å gjøre.
Det har også utviklet seg andre former for Yoga Nidra i verden i dag.

Når man leter etter kildemateriale til Yoga Nidra, kommer det frem mange referanser.
Yoga Nidra har en mangfoldig og gammel historie i Sanskrit litteratur. Avhengig av hvilken tid man befinner seg i, ser det ut til at Yoga Nidra som begrep/praksis fremstår med litt ulik betydning.
Det fremstår som helt tydelig at de ulike kulturelle, religiøse og politiske strømninger som var fremtredende i samfunnet, i ulike tidsepoker, påvirker hvordan Yoga Nidra ble forstått og praktisert. Nok et tema for den historieinteresserte.

Ordet Nidra har sin opprinnelse i Sanskrit og blir ofte over satt med «søvn».
Altså en yogisk søvn. Hva er nå det?

• En vanlig søvn, slik vi opplever om natten?
• En bevisst søvn, hvor vi ikke sover som om natten, men heller ikke er helt våken?
• En «våken» søvn hvor vi er i en tilstand av intens våkenhet og samtidig hviler?

For den erfarne praktiker vil de to siste prikkpunktene være gjenkjennbare.

Dere som etterhvert får en erfaring med Yoga Nidra, kan oppleve å være i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Man er ikke helt våken, men ei heller i dyp søvn.
I dyp søvn er man i begrenset grad mottakelig for ytre stimuli/impulser. Det vil si at dersom man sover tungt under Yoga Nidra, får man faktisk ikke med seg selve “rosinen i pølsa”. Rosinen er instruksjonene som bringer deg inn i Nidra tilstanden.
Så det å sove er ikke å anbefale. Det blir omtrent på samme måte som man sover i en fysisk yogastilling; man mister kontakten med yogastillingens innvirkning på muskler, ledd, nervesystemet osv.

HVA KAN YOGA NIDRA BIDRA MED I DAGENS SAMFUNN?

Yoga Nidra kan gi deg god hvile.

Praksisen er, som tidligere skrevet, godt kjent som et verktøy for å fremme ro og hvile.
I dette ligger det mye.
Yoga Nidra praksis når man er sliten, kan oppleves som en oppfriskning av både kropp og sinn. Noe som er svært verdifullt i dagens kjas og mas.
Men det ligger mer i dette.
Yoga Nidra som praksis, utført på en helt spesifikk måte, kan kommunisere direkte mot ditt nervesystem.
Spesielt interessant er påvirkningen på de fire ulike systemene innenfor det perifere nervesystemet; det autonome, det somatiske motoriske, det sensoriske og det enteriske nervesystemet.
Trinnene i Yoga Nidra påvirker de ulike nervesystemene på ulik måte. Trinnenes rekkefølge har stor betydning.
Praksisen kan medføre:
– Nedtoning av ekstern sensorisk påvirkning og økt intern sensorisk kontakt.
– Muskulær avspenning.
– Kontakt med og mulighet for demping av stressfaktorer. Dette vil igjen ha betydning for blant annet søvn.
– Bedre fordøyelse og næringsopptak.
Alle disse er viktige elementer i det å restituere/å hvile.

Yoga Nidra kan bedre nattesøvnen.

Jeg har skrevet ovenfor at man helst ikke bør falle i søvn under Yoga Nidra praksis. Dette fordi man rett og slett går glipp av selve praksisen og de små juveler som ligger i de enkelte trinn og i helheten.
Yoga Nidras dyptgående innvirkning på nervesystemet kan bidra til at du bevisst eller ubevisst blir mer klar over forhold i din hverdag som skaper negative virkninger på nattesøvnen.
Helt elementært kan det være slik at du gjennom praksisen faktisk tilfører mer ro i livet ditt. Mindre stress, mindre spenninger i kroppens muskler, mindre tankekjør, er forhold som fremmer søvnkvalitet.
Litt mer avansert: Du blir mer klar over hva som forstyrrer nattesøvnen din og kan gjøre noe med dette.

Yoga Nidra kan bidra til personlig utvikling.

Yoga Nidra er en praksis som gir rom for å trekke sansene tilbake (Pratyahara) fra verdenen utenfor deg selv. I den verden vi lever i, kan det lett bli for mye å ta inn, for mye ytre impulser. I dette finnes det finnes en stor mulighet for å miste kontakten med dybden i seg selv, og kun lytte til/ta inn impulser utenfra.

Bevissthet er å oppleve oss selv og verden rundt oss.
I Yoga Nidra rettes bevisstheten, gjennom de ulike trinnene, inn mot en dypere indre kontakt.
Strukturen på trinnene, dvs. det innhold som undervises i hvert trinn er ikke uvesentlig.
Et viktig aspekt ved bevissthet, i denne sammenhengen, er dens rolle i forbindelse med våre valg og målrettede handlinger. Vår bevissthet kan påvirkes.

Underbevissthet/ubevissthet er en betegnelse innenfor psykoanalysen som viser til våre tanker, impulser, følelser og andre psykiske prosesser utenfor vår selvbevissthet. Dette kan komme frem som drømmer, minner mm. Ordet underbevissthet brukes om hverandre med ordet ubevissthet.
Begrepet stammer fra den franske psykologen og psykiateren Pierre Janet. Han bygger sin oppfattelse på en forestilling om at bevisstheten er et slags hus med flere etasjer. Noen av de psykiske elementene i ubevisstheten henvises til en et “underjordisk liv” i en mental kjeller.
Jeg går ikke dypere inn i dette her, men det kan kanskje være til inspirasjon for dere som ønsker å dukke dypere inn i dette temaet. Uansett er det svært relevant for Yoga Nidra som praksis.

Det er normalt i dagens samfunn at man skal prestere. På alle plan.
Det er mye fokus på “å gjøre” og ikke så mye fokus på “å være”.
Min påstand er at gjennom å bare gjøre, kan man lett miste opplevelsen av hva som er viktig i livet. Man går inn i et modus av få til ting, uten å kjenne etter om det er de rette tingene å gjøre, om det er nok mentalt og fysiske overskudd å gjøre disse tingene osv. Det finnes mulighet for at man mister seg selv.
Min påstand er at praksisen åpner opp for en mulighet til å komme i kontakt med seg selv på et dypere plan utover det man opplever som det rasjonelle og bevisste «jeg».
De skatter som ligger i ubevisstheten får et sted å manifestere seg/uttrykke seg.
I dette ligger det en dyptgående og evig livslæring.
Altså: en mulighet for personlig vekst gjennom hvile.

Mye tyder på at Yoga Nidra hjelper til med å utvikle en økt grad nærhet til egen tilstand i kropp og sinn.
Elevene mine utrykker at det er nettopp dette som skjer; en tydeligere nærhet. Et eksempel er at man oppdager stress og jag i kropp og sinn.
I yrkeslivet; dersom dette oppdages på et tidlig tidspunkt, man unngå å møte den berømte «veggen». Man blir i stand til, på egen hånd, å sette i gang tiltak. Læring gjennom nærhet og bevissthet setter dype spor.

Yoga Nidra er ikke nødvendigvis en meditasjonspraksis. Avhengig av hvordan man definerer meditasjon og dens formål, vil Yoga Nidra finne sin plass.
Dersom man definerer meditasjon som en måte å endre bevissthetstilstanden på, kan Yoga Nidra absolutt defineres som en meditativ praksis.
I den tradisjonelle praksisen av Yoga Nidra som jeg underviser i, åpner de siste trinnene i praksisen absolutt opp mot dypere meditative tilstander i sinnet.

Det er mange yrkesgrupper, utover yogalæreryrket, som har fått øynene opp for hvordan Yoga Nidra påvirker oss både fysisk og mentalt.
Det er helt tydelig at praksisen er nyttig i arbeidet med ulike diagnoser/terapier og ved prestasjonsfremming i idrett og i jobbsammenheng, for å nevne noen eksempler.

BTW: Det har dukket opp et nytt begrep innenfor avspenning: No Sleep Deep Relaxation – NSDR.
Flere toppledere og psykologer viser til praksiser og hvor fremmende dette er blant annet på prestasjoner og effektivitet.

Dersom du vil vite mer om praksisen, om kursene og utdanningene jeg holder; ta gjerne kontakt på post@indrestillhet.no

Varm hilsen Anita.

All tekst og bilde © INDRE STILLHET – ANITA ABRAHAMSEN