IINNHOLD:

• Hva er avspenning?
• Hva er hensikten med å praktisere avspenning?
• Gratis undervisning på nettet.
• Tips til å finne ro før du skal sove.

HVA ER AVSPENNING?

Avspenning sett ut i fra yogaens perspektiv er en rolig praksis med ulike hensikter.
Den praktiseres enten sittende i en bekvem stilling eller liggende på ryggen på et mykt underlag.
Avspenning knyttes til yogaens mentale praksiser. En versjon av aspenning, kalt Yoga Nidra, er en dybdeavspenning som kan ha mange likhetstrekk med meditasjon.

I Tradisjonell Klassisk yoga er det ikke uvanlig at yogaklasser innledes med en enkel avspenning. Formålet er blant annet å la elevene lande i kroppen, samt muligheten til å fremme ro og hvile.
Det er også vanlig å avslutte en yogaklasse med avspenning; da er formålet fortsatt å fremme ro og hvile, men også at effekten av yogaen som er praktisert, skal kunne «lande» i den enkeltes kropp og sinn.

HVA ER HENSIKTEN MED Å PRAKTISERE AVSPENNING?

Hensikten kan være mange og det kan være kortsiktige og langsiktige perspektiver:

Fysisk avspenning: Å redusere spenninger i kroppen slik at man kan gi slipp i muskler og gjennom dette også gi leddene hvile. Dette er blant annet viktig for fysisk restitusjon etter en dag på jobb, etter trening etc.
Mental klarhet: Å roe tankene, redusere mentale spenninger som gjør at man kan finne øyeblikk av stillhet. Noe som igjen kan gi mentalt overskudd, forbedret konsentrasjon, yteevne og fokus.
Bedre søvn: Avspenningens innvirkning på hele nervesystemet kan bidra til at man bevisst eller ubevisst blir mer klar over forhold i egen hverdag som skaper negative virkninger på nattesøvnen.
Helt elementært kan det være slik at du gjennom praksisen faktisk tilfører mer ro i livet ditt. Mindre stress, mindre spenninger i kroppens muskler, mindre tankekjør, er forhold som fremmer søvn. Det å kunne lettere sovne og at søvnkvaliteten forbedres er viktige elementer.
På et litt dypere nivå, kan avspenning bidra til at man blir mer klar over hva som forstyrrer nattesøvnen og dermed kan gjøre noe med dette.
Økt bevissthet: Gjennom den regelmessige avspenningspraksisen finnes det en mulighet for at man utvikler en dypere forståelse og bevissthet om kroppens og sinnets tilstand. Dette er viktig for å kunne se seg selv tydelig, se egne behov og gjøre gode valg. Livet er som det er; det handler å manøvrere klokt.
Mental og emosjonell stabilitet: Gjennom kontinuerlig avspenning finnes det en mulighet for at en mer stabil mental tilstand etableres, stress og angst reduseres, bedre selvregulering og evnen til å håndtere livet generelt bedres.

Avspenning i yoga er dermed ikke bare et fysisk hvil, men også en viktig praksis for å utvikle både indre fred og langsiktig velvære på alle nivåer.

FINN MIN GRATIS UNDERVISNING PÅ NETTET.

Jeg vil gjerne invitere deg til å besøke min kursportal, hvor jeg deler gratis undervisning. Jeg elsker å dele kunnskapen min, og håper du finner innholdet nyttig og inspirerende! Ta gjerne en titt.
Jeg har også en større samling med lydfiler her, hvor du kan abonnere.

TIPS TIL Å SKAPE RO FØR DU SKAL SOVE:

Ro og avspenthet hører sammen med alfabølger i hjernen. Disse bølgene oppstår når du ikke fokuserer på noe spesielt. Andelen alfabølger øker når hjernen slapper av fra målrettede oppgaver, og er et tegn på dyp avspenning, men ikke en «tom» hjerne. Dette skjer blant annet når vi er i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Det viser seg at regelmessig avspennings- og meditasjonspraksis kan bidra til å øke alfabølgene.
En god måte å forbedre søvnen (både innsovning og søvnkvalitet) er derfor å regelmessig praktisere avspenning (evt. meditasjon).
Husk at søvnkvaliteten kan aldri blir for god ❤️.

Hormonet Melatonin (søvnhormon) dannes i epifysen (corpus pineale). Produksjonen er rytmisk, stimuleres av mørke og hemmes av lys gjennom en nerveforbindelse mellom netthinnen og epifysen. Melatonin spiller en viktig rolle i reguleringen av søvn-våken-syklusen, også kjent som døgnrytmen. Sammenhengen mellom epifysen og øynene er knyttet til hvordan døgnrytmen blir regulert av lys og mørke gjennom synssansen.

Hvordan påvirke dette hormonet på en god måte?

• Være ute; dagslys tidlig på dagen.
• Dempe lyspåvirkningen om kvelden.
• Ikke bruke mobiltlf./nettbrett/TV nær sengetid – helst 2 timer uten.
• Et mørkt og kjølig soverom.
• Ikke tenne lys hvis du må opp om natten. Sett et batteridrevet stearinglys strategisk så du kan se.
• Måltider bør inntas minst 2 timer før sengetid. Unngå sterk mat.
• Aldri spise eller drikke om natten.
• Unngå opprivende samtaler og krevende situasjoner før sengetid.

Når du har lagt deg i sengen:
– Finn en god hvilestilling på ryggen. Bruk gjerne vanlig pute under hodet. Hvis du kjenner at det er stramt i korsryggen eller ubehag i bekkenet; sett fotsålene i madrassen eller bygg opp med puter under knær/lår. La det være avstand mellom føttene, slik at du kan slappe av i hofter og setet. La armene finne plass ved siden av kroppen. La de gjerne ligge litt ut til sidene, slik at skuldrene kan hvile på madrassen.
– La kroppen være helt fri; la den ta plass i bredden og i lengden.
– Lukk øynene rolig igjen. Tungen kan hvile i munnen. Slapp av i ansiktet.
– La pusten flyte naturlig i nesen.
– Legg kroppen fra deg i sengen; la madrassen ta deg imot. Kroppsdel for kroppsdel slipper du taket. Bruk litt tid og kjenn at du slipper godt i alle kroppens muskler.
– Etter at du har gått gjennom hele kroppen; ta frem en indre innstilling om at nå trenger du ikke å bevege kroppen eller holde den fast i en stilling.
– Når kroppen din har landet; ta 10, 20 eller 30 dype pust gjennom nesen. Sakte, myke og allikevel fyldige pust. La hver inn- og utpust oppleves som nærende og avspennende.
– Velg å ikke ha det travelt.
– Etter at du har pustet; finn din sovestilling og sov godt.

God klem; Anita