Yoga starter i det små…

Yoga starter ikke nødvendigvis med en klar tanke om at vi skal begynne å praktisere yoga. Noen ganger starter det mye mer umerkelig.
Det kan være en opplevelse av å mistet oss selv, en uro i kroppen, tankekjør, beslutningsvansker osv. Det er da ordet yoga kan dukke opp; uten at vi helt vet hva yoga egentlig er eller hvordan det skulle kunne hjelpe.
For mange kan det være slik yoga begynner. Ikke fordi vi helt vet hvor vi skal, men med en liten indre søken.

FRA Å GJØRE YOGA TIL Å ERFARE YOGA.
I vår tid møter mange yoga gjennom kroppen. Vi lærer ulike stillinger, beveger oss, strekker og styrker. Dette er verdifulle sider ved yoga.
Og så er det så fantastisk å vite at den fysiske yogapraksisen bare én del av en langt større prosess.
Etter hvert kan det oppstå noe mer i den fysiske yogapraksisen. Når vi beveger kroppen med oppmerksomhet, blir vi samtidig kjent med andre sider av oss selv. Kontakten med den livsgivende pusten vår trer tydeligere frem. Vi ser hvordan den er dynamisk og hvilende, hvordan den beveger seg i kroppen. En dypere nærhet til oss selv er i ferd med å utvikle seg.

En god yogatime skal også åpne opp for at du kan bli mer oppmerksom på sinnets spontane aktivitet. Tanker, drømmer, minner og fantasier kommer og går, noen ganger helt av seg selv. Vi oppdager kanskje at en tanke kan fange oppmerksomheten vår og sette i gang en hel kjede av nye tanker; uten at vi egentlig har valgt det. Gjennom yogapraksisen kan vi gradvis erfare at vi ikke trenger å fortsette alle disse tankerekkene. Oppmerksomheten kan vende tilbake til kroppen, pusten og det vi faktisk holder på med. Nærværsopplevelsen får et mykt fotfeste.

På den måten kan den fysiske praksisen være starten på noe mye mer omfattende. Den gir en erfaring av noe som er vanskelig å forstå bare gjennom teori: Vi kan påvirke det som skjer i kroppen og sinnet. Vi kan oppdage at spenning kan slippe, at pusten kan roe seg, og at en stressende tanke ikke nødvendigvis trenger å få fortsette.

Det er kanskje her den fysiske yogapraksisen begynner å åpne seg mot noe dypere. Vi praktiserer ikke bare for å gjøre kroppen mykere eller sterkere. Vi bruker kroppen som en vei inn til en større oppmerksomhet på hele oss selv.

Da begynner yoga å bevege seg fra noe vi gjør, til noe vi erfarer.

Vi begynner kanskje med et ønske om å få mindre uro, sove bedre, bli mykere eller kjenne oss sterkere. Det er gode og naturlige grunner til å begynne med yoga. Men praksisen kan etter hvert åpne for noe mer. Vi begynner å bli kjent med hvordan vi fungerer.
Praksisen kan åpne opp for en dypere kontakt med oss selv hvor vi kan begynne å oppdage sider ved oss selv som lett blir overdøvet i et travelt liv.
Vi oppdager våre vaner, reaksjoner og mønstre. Vi ser hvordan kroppen reagerer på tankene våre, og hvordan tankene påvirkes av det som skjer i kroppen.
Vi begynner å oppdage at vi ikke trenger å følge enhver tanke som dukker opp, og at vi kan møte en følelse uten å bli helt oppslukt av den.
Vi kan bli tydeligere på hva som gir oss energi, hva som tapper oss, hva vi ønsker å bruke tiden vår på, og hvilke valg som faktisk er gode for oss.
Ikke fordi yoga forteller oss hva vi skal velge, men fordi en større indre klarhet gjør det lettere å høre vår egen stemme. På denne måten kan yoga gradvis bli en vei til større selvinnsikt.

Og dette er en prosess som kan vare hele livet hvis vi ønsker.

YOGA SOM EN LIVSLANG PROSESS.
Det er viktig å huske at yoga ikke er en lineær prosess; det er ikke en rett vei frem til målet. Og som om det ikke er nok; vi blir ikke ferdige.
For akkurat som livet, forandrer yogaen seg. Vårt behov endrer seg, vi endrer oss; da må yogaens praksiser også forandre seg. Vi og yoga går hånd i hånd gjennom livet.

FRIHET.
Det er nå det virkelig blir spennende.
Når vi gjennom praksisen blir bedre kjent med oss selv, kan den indre klarheten gi oss en form for frihet. En frihet til å oppdage at vi ikke alltid trenger å gjøre det vi pleier å gjøre.
At vi ikke alltid trenger å reagere slik vi har reagert før.
At vi kan stoppe opp før vi sier ja, før vi lar oss rive med av en tanke, eller før vi handler ut fra uro og stress.

Vi kan begynne å se forskjellen mellom det vi faktisk trenger, og det vi har blitt vant til å gjøre.
Mellom det vi selv ønsker, og det vi gjør fordi vi føler at vi bør.
Mellom en spontan reaksjon og et bevisst valg.

Det betyr ikke at livet blir enklere eller at vi slipper unna det som er vanskelig. Kroppen vil fortsatt forandre seg. Vi vil fortsatt møte tap, bekymringer, konflikter og uforutsette hendelser.
Men måten vi møter det på kan forandre seg.
Vi kan møte en vanskelig situasjon uten å bli helt overveldet av den.
Vi kan tåle at noe er ubehagelig uten å måtte flykte fra det.
Vi kan kjenne at vi er slitne og faktisk gi oss selv den hvilen vi trenger.
Vi kan sette en grense selv om andre kanskje blir skuffet.

Friheten ligger ikke i å kunne gjøre akkurat det vi vil, når vi vil. Friheten ligger i å få større valgmuligheter i møte med det som skjer fordi vi kjenner oss selv bedre. Det er en frihet som ikke handler om å slippe unna livet, men om å kunne møte livet med større klarhet og bevissthet. Og kanskje er det noe av det yoga gradvis kan gi oss: Ikke et liv uten utfordringer, men en større frihet i hvordan vi møter livet.

Yoga starter i det små. Kanskje som en bevegelse, en pust eller et ønske om å kjenne seg litt bedre. Men over tid kan den lille praksisen åpne for noe langt større: stillhet, klarhet, selvinnsikt og en opplevelse av større frihet. Yoga er en livslang prosess.